Men patentsøknaden for gitarpickup ble innvilget. Nilsengitaren ble satt i produksjon på et tidspunkt da plankegitarer må ha vært et fullstendig ukjent fenomen på våre kanter av verden. Nils Robert Nilsen gjorde dermed en pionerinnsats på linje med de største internasjonale aktører i bransjen. Rent bortsett fra den massive kroppen hadde Nilsengitaren lite til felles med andre plankegitarer som så dagens lys på slutten av 40-tallet.

Patentfremstillingen, som bærer den temmelig urockete tittel "Anordning ved elektroakustiske musikkinstrumenter", åpner som følger: "Foreliggende oppfinnelse angår anordninger ved elektroakustiske musikkinstrumenter som beror på det i og for seg kjente prinsipp at en elektrisk ledende streng svinger i et magnetfelt, og at den i strengen induserte spenning blir uttatt ved strengens endepunkter." Les om patentdetaljene her.

Det var Johan Albert Johansen (også kjent som Johan Reis) som designet prototypen til Nilsengitaren. Johansen var modellsnekker på Sarpsborg Mekaniske Verksted. Han spilte både fiolin og mandolin, og bygde også flere fioliner og mandoliner selv i sitt verksted i Strømsæthers vei 7 på Yven. En av Johansens nærmeste naboer var Peder Nilsen, bror til Nils Robert Nilsen. Det var han som kjente til Johansens ferdigheter og sørget for å trekke ham inn i gitarutviklingsprosjektet. Det fortelles at på et tidspunkt ble også Alf Prøysen konsultert vedrørende utformingen av halsen. Kanskje noe overraskende ettersom Prøysen ikke var noen renomert gitarist, i motsetning til f.eks. Robert Normann, som holdt til i nabolaget. I tillegg til å designe prototypen lagde Johan Albert Johansen gripebrettene til gitarene og satte strengene på de ferdige gitarene. Ragnar Johansen mener at faren ble involvert i Nilsens gitarprosjekt i 1946 og at den første gitaren ble satt sammen i 1947.

Nilsengitaren fra Sarpsborg Verdens første serieproduserte el-gitar?

Nils Robert Nilsen (født 11.10.1904) er uten tvil en av Norges største pionerer innen utvikling og produksjon av el-gitar. Paradoksalt var han verken gitarist eller spesielt musikkinteressert. Radioteknikk var hans største interesse og kompetanseområde, og han drev i mange år radiobutikk med tilhørende verksted.

Nilsen var et multiteknisk talent, men det var så som så med den formelle utdannelsen. I 1923 søkte han opptak på Kristiania tekniske Mellemskole, etter å ha gjennomført både O. Sivertsens Handelsskole i Fredrikstad og Norsk Korrespondanseskole med hovedvekt på konstruksjons- og projeksjonstegning. Men pga. av en poliolidelse hadde ikke Nilsen maktet å skaffe den nødvendige praksis som var en forutsetning for å komme inn på "mellomteknikeren". Og det hjalp heller ikke å appellere til Det Kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement.

Nilsen var bare 19 år gammel da han fikk oppleve at hans handikapp satte en stopper for den faglige utdannelsen han ønsket seg. I stedet ble det en nødløsning på Den Tekniske Skole i Karljohansvern, Horten, der han i 1925 studerte "Beregning og konstruksjon av dampkjeler".

Dampkjeler må definitivt ha vært et sidespor, for bare et par måneder etter at han mottok vitnesbyrdet fra Karljohansvern, mottok han "Kringkasting-bevis" fra Det norske telegrafvesen der det heter at "Nils Robert Nilsen tillates herved på de på skjemaets bakside angitte betingelser å installere et radiomottagerapparat for kringkasting i Yven, Greåker, for det kalenderår som er angitt i det påklebede, av telegrafvesenet utstedte merke". Kalenderåret er 1926, og dette markerer starten på Nilsen radiotekniske karriere. I 1934 mottar Nilsen et "Autorisasjonsdokument" fra Handelsdepartementet, Telegrafstyret, der Nilsens Radioforretning meddeles "tillatelse til innenlandsk salg og utleie av

mottagerapparater til bruk for radiokringkasting og deler av sådanne apparater". Dette med "deler av sådanne apparater" var nok viktig for Nilsen videre eksperimentering.

Før nye pickup-systemer for el-gitar dominerte Nilsens hverdag, hadde han søkt patent på både "Höittaler karaktericert ved kortsluttet svevespole", "Dynamisk mikrofon" og "Dynamisk Pick-Upp" (for platespiller). 5. august 1947 kom imidlertid dommen fra Bryns Patentkontor: "Da De ikke har kunnet styrke saken ved nye trekk eller argumenter, anser vi det for håplöst å gå videre med den."

Kropp og hals ble produsert i Eriksens Radiokassefabrikk, der Simen Eriksen og Kåre Kristiansen regjerte. Fabrikken ble i 1949 flyttet til det forhenværende Svendsens bedehus i Opstadveien. Både kropp og hals ble produsert i mahogni. Halsen er gjennomgående i hele gitarens lengde med kropp i form av pålimte "vinger". Gitarene ble lakkert både med ren klarlakk og i forskjellige farvetoner.

Snekkerne Otto Jørgensen og Asbjørn Gundersen var begge aktivt engasjert i byggingen av kropp og hals. Begge mener i dag at deres arbeid med gitaren startet etter at snekkerverkstedet ble etablert i bedehuset, dvs. i 1949.

Johan Albert Johansen (Reis) var en sentral person i fremstillingen av Nilsengitaren

(Fra Sarpsborg Arbeiderblad)

Otto Jørgensen og Asbjørn Gundersen til venstre, med Simen Eriksen på den andre siden av en Nilsengitar. (Foto: Ingrid Aune, Sarpsborg Arbeiderblad)

Nilsengitaren før Fender Telecaster?

Avisen Dagen skrev den 25. mars 1950 at gitaren kommer i handelen "i disse dager". Patentkravet ble innlevert til Styret for det Industrielle Rettsvern 6. juli 1949, og det er lite sannsynlig at Nilsens tekniske løsning kan ha vært allment kjent i markedet før den tid. Mye tyder dermed på at det må ha vært en noe glidende overgang fra prototyptilvirkningen i 1947 og den mer industrielle tilvirkningen i 1949. Arild Robert Nilsen, sønn av Nils Robert, mener at Nilsengitaren ble produsert frem til 1952. Det er trolig blitt produsert et sted mellom 400 og 500 eksemplarer. Dag Henriksen Helseth, sønn av Odd, har imidlerid fra faren at det ble produsert nærmere 1000 eksemplarer. Når det gjelder Fenders første elgitar, Telecaster (opprinnelig: Esquire), starter den offisielle markedsføringen i april 1950, etter at det hadde blitt laget diverse prototyper i løpet av 1949. Regulær produksjon startet i løpet av sommeren 1950.

Som det fremgår ovenfor, var det en rekke personer som var med å bidra til realiseringen av prosjekt Nilsengitar. Det var imidlertid tre personer som holdt til i "hovedkvarteret" hos Radio-Nilsen og som trakk i trådene. I tillegg til sjefen selv var det broren, Peder Nilsen, og Odd Henriksen Helseth. Sistnevnte markerte seg allerede i ung alder som en habil kunstmaler, men startet sin yrkeskarriere hos Radio-Nilsen etter endt militætjeneste i 1947. Da Nilsen trakk seg ut av yrkeslivet på begynnelsen av 60-tallet, var det nettopp Helseth som overtok virksomheten og førte den videre. Dag H. Helseth, Odds sønn, er i dag en habil klassisk gitarist og lærte sine første grep på en Nilsengitar.

Odd Henriksen Helseth

Peder Nilsen

Se Nilsengitaren i bruk
Se restaurering av en Nilsengitar

Takk til Ingrid Aune
Mange av opplysningene i dette oppslaget er skaffet til veie takket være journalist Ingrid Aune, Sarpsborg Arbeiderblad, som gjennom en rekke artikler har bidratt til å fremskaffe viktig informasjon og Nilsengitaren og dens bakmenn.